Tiril

Tiril, du er som en varm sommerdag med skyfri himmel på Sørenga. Med musikk i bakgrunnen og svetteperler som pipler fram under solhatten. Du er følelsen av å gå barbeint på varmt gress og den første berøringen med tungen mot kald vaniljeis. Du er saltvannsflekker på klærne etter å ha badet i havet. Du er den lavmælte musikken fra naboen i underetasjen. Du er latter, den latteren man kjenner langt ned i magen. Du er soloppgangen over Oslo på vei hjem fra byen. Du er sølepyttene som samles i gropene av asfalten. Du er regndråper på trikken. Du er kram snø og de første spirene på solsiden av Akerselva. Du er gløden fra stearinlys mot mørket rundt. Du er myke puter og varm hud. Du gir trygghet, for du er mitt hjem uten fire vegger og et vindu. - Iris slazak løken