Jonas

Helt siden jeg var barn har mitt kallenavn på de aller fleste sosiale medier vært «EssGe». Dette er det jeg, når jeg var 14 år gammel, syntes var en kul måte å skrive bokstavene SG på. Og SG er den korte versjonen av en ting guttegjengen i Skien pleide å kalle meg da vi ikke var så altfor gamle. Hva de bokstavene betyr kommer jeg tilbake til om litt. Fordi når jeg ble spurt om å skrive eller gjøre noe for å vise hva jeg brant for, noe som påvirket og påvirker meg, lidelse og lidenskap, da ble jeg litt tatt på senga. Jeg aner ikke helt hva jeg brenner for, jeg har ingen sjuk drøm eller noe "end goal" jeg vil treffe. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg ville gjøre som utdanning før typ i våres. Og ja, jeg vet jeg har sagt at dette var 4. gangen jeg søkte på denne linja, og det er det, men jeg var aldri helt sikker, garantert derfor jeg ikke kom inn før nå. Så min passion har egentlig aldri vært en spesifikk ting, men heller det å finne den spesifikke tingen. Å søke etter en søken. En drøm om drømmen.


Det hjelper også veldig at jeg har helt sinnssyk flaks, alltid hatt det. Mamma har irritert seg over det i alle år. Kom inn på linja jeg ville gå på vgs på grunn av en datafeil for eksempel. De hadde ved et uhell sluppet inn 4 ekstra som egentlig hadde for lavt snitt. I den gruppa satt jeg. Brakk og kutta opp armen litt i Thailand første natta jeg var der uten reiseforsikring eller vaksiner. Null problem. Møtte samboeren tilfeldigvis fordi jeg var full klokka halv to på en onsdag formiddag i 2017. Standard rutine. Alt har liksom alltid ordna seg, så jeg har på en måtte bare vært med på ferden om å finne et mål.


Og den ferden jeg har vært med på har tatt meg innom mye jeg ikke mestret eller var god i, men det har samtidig gjort meg helt grei i masse rart. Jeg har jobba som sjåfør, kjørte mye feil, men folk kom alltid frem til slutt. Jobba som kokk, ikke i 5 stjerners restaurant, men en sliten tacosjappe ved tinghuset. Så jeg kan lage den slemmeste enchiladaen du har smakt. Jeg har vært prod ass og vaktmester, selger og barista, servitør og vaskehjelp. Jeg har spilt bass, gitar, piano, ukulele og trommer. Jeg har gått på hockey, fotball, bordtennis, sjakk og en hel del andre ting som hobby. Jeg kan da altså lage latteart mens jeg tar en sjakk matt, bære latten sammen med 15 tallerkener til bordet ditt, bordet som jeg selv har skrudd sammen uten veiledning,, mens jeg redder en puck og forklarer deg offsideregelen. Deretter kan jeg skrive deg en sang, spille alle instrumentene selv så lenge den bare involverer grepene A, C, D og jukse G på gitaren, E-strengen på bass og en standard trommebeat.


Så nå som dere vet litt mer om bakgrunnen bak meg og mitt liv kan jeg komme tilbake til bokstavene S og G. Når jeg fortalte dama hva det betydde, sa hun: «Så fælt det må ha vært å være kalt det helt siden barndommen.» Men jeg synes ikke det er så fælt, jeg lener meg litt inn i det. For i min søken etter noe å brenne for har jeg ikke blitt god i noe, men grei i masse forskjellig. Dermed: Smertefullt Gjennomsnittlig.