Sekund for Sekund

Sekund for sekund. Vi lever sekund for sekund. Hvor vi går er opp til oss. Vi stopper ikke med mindre vi ønsker det. Vi flyter som en strøm gjennom landskapet. Vi stopper ikke, bare vandrer rundt hindre og ting i vår vei.

Lik en park finner man stier som leder hvor en man vil. Her har du veier som leder på tvers av hverandre. Du går en vei, jeg går en annen. Vår vei vil til slutt krysses og der kan vi gå videre eller møtte hverandre på vår ferd. Vil vi dele historier og viten vi har funnet? Sprer vi løgner eller sannhet. Vet vi hva som er hva. Skal vi nå dele vår vei fremover eller skilles vi igjen. I disse kryssene i hverdagen kan vi bygge, ignorere eller ødelegge.

Men verden er ikke en park. Parken eksisterte ikke før oss. Det var aldri veier her før. Vi vandret fritt, uten et direkte mål og mening. Men uten disse veiene var det også enklere å finne hverandre. Vår sti trengte ikke krysse, vi bare fant hverandre. Vi søkte mennesker og steder med sol, varme og en frisk bris. Vi trengte ikke stien da.

Sekund for sekund bygde vi denne parken, veiene vi følger, stedene vi møtes. Trærne og gresset som en gang var fri er nå under vår kontroll. Steinen som gjemte seg under jorden, er nå revet opp. Brukt til avbilding av oss selv. Vi er her for evig og alltid. Vi skal stå når selve naturen rundt oss faller sammen. På toppen står mennesket, i en søyle av stein. Vi er over trærne nå, på vei mot himmelen og en uviten horisont.

Vi ønsker ikke å gi slipp, vi ønsker ikke å miste oss selv. Vi må være her for evig, av stein og stål skal vi stå på toppen av bakken til jorden under oss forsvinner. Vi er ulik naturen, vi er ikke lenger en del av dens frie tøyler. Vi har struktur, retning og en styrke naturens skapninger bare kunne drømme om. Vi er verden nå, og vi bestemmer hvilke regler og retninger den skal følge.

Sekund for sekund går tiden. Vi glemmer fort det forrige sekunder og venter i spenning på det neste. Vi må ha det neste sekundet slik at vi kan sette det ved siden av de andre trillioner av sekunder vi har samlet. Mer og mer sekunder går og vi trenger mer og mer av dem. Til slutt sier alle ting stopp. Det blir aldri nok, men det sier stopp.

Sekund for sekund eksisterer verden. I våre tanker og drømmer eksisterer de forrige og de kommende sekundene. Men utenfor oss selv eksisterer bare dette sekundet, og så dette. Ikke glem det sekundet du er i. Det er her du er, det er her du vandrer, og det er her du lever. Nyt dette sekundet.

Av: Henrik