Høstsola

Høstsola varmer,
Eller gjør den egentlig det,

spør jeg meg selv i det jeg ser opp på den blå himmelen, som er blåere enn noen annen

årstid,

og lyset er varmere enn peisen man fyrer i

mens man banner over at sommeren er forbi

Den varmer kanskje ikke fysisk, men hvis du tar og kjenner etter inni deg

Sånn ordentlig godt inni kroppen,

så kjenner du kanskje at du blir litt varmere

av de fine fargene,

og den friske lufta og bladene og skjerfene og luene og vottene.

Forsøk å sett litt pris på de røde kinnene og nesene

som haster av sted,
for å være kortest mulig ute i den sure vinden fra nord, eller sør eller hvor enn,

for alt jeg ser er travle menn

og kvinner som småløper bortover og nedover så fokusert på å holde varmen,

at de glemmer sjarmen,

med den nydelige høsten.

Bare stopp opp et lite sekund en gang iblant å se deg om,

både opp og ned, og kjenn etter hva noen av disse fine tingene gjør med deg,

for de gjør i hvert fall noe med meg

De gjør meg varm og jeg må smile og når jeg smiler blir jeg varmere

så det er en positiv spiral,

en slags mal

fordi man vet at smil kan smitte andre så da går jeg der da, nedover Bogstadveien og smiler som en idiot

Men idiot kan jeg godt være tenker jeg,

så lenge høstsola kan få lov å være seg,

og gjøre sine ting,

så kanskje smilet mitt

treffet synsfeltet ditt

og plutselig smiler du også som en idiot

mens du tenker at

Høstsola varmer

Av: Lene