Elskede

Elskede

«Vennskapet tok slutt etter ett år. Ett år med opp og ned, ikke så mye i midten. Jeg liker ikke å tenke på at noe ikke varte, at ingen lovnader eller lange kvelder med latterkramper kan redde en relasjon som går i stykker. Men godt er det at ikke alt varer evig, for jeg holdt ikke ut mer. Det går fint, elskede. Elskede blir ikke hatede av den grunn. Man taper ikke ansikt av den grunn, og en relasjon i oppløsning vil ikke ta med seg alle andre i dragsuget. Skulle bare ønske hjernen min visste dette om natten, for marerittene mine er voldsomme. Er dette bearbeidingens hevn for mitt svik av ignoranse i våken tilstand?

To liv ble flettet sammen, et vennskap i et tykt tau som likevel skulle rakne bare du så på det. Byggesteiner i mur som raste av et vindkast. Så lett? Det var jeg som dro, og jeg ser allerede nå at jeg må ha lurt meg selv hele tiden. For vennskapet vårt var bygget av isopor som noen hadde sparket i. Du kunne se rett igjennom.»

Utdrag fra novelle, av Lotte Arnesen

Av: Lotte