Elgsletta

Prøv å stenge ute de sansene du ikke skal fokusere på og:

Fokuser for faen

Jeg lytter;

Det er susing i trærne, skrikende fugler på himmelen og lyden av knitrende sykkeldekk mot grusdekke.

Bussen passerer, det er rart hvordan ulike kjøretøy lager ulike lyder basert på tyngde. Hvordan du uten å snu deg etter en stund kan skille bil fra buss og buss fra lastebil.

Fokuser for faen

Jeg smaker:

Det mest fremtredende er den metalliske smaken av storby og imitert natur. En salt, metallisk, smak av vått gress og jordsmonn, som plutselig blander seg med en sky av sødme fra en kar som vaper.

Jeg får sand inn i munnen. Sanden treffer ganen som blir tørr.

Jeg tror faktisk ingenting er mer bittert og mer kornete enn sand.

Fokuser for faen

Jeg berører:

Man har lyst til å være glad når man står og skimter nedover Elgsletta, men det går liksom ikke helt.

Man kan dyppe hendene ned i sanden, men himmelen er overskyet og sanden er kald og litt fuktig.

Jeg lar være å ta på ting

Fokuser for faen

Jeg lukter:

Våt asfalt, vått gress og våt sand,

Lukten av en svett mann

Hver lukt minner meg om noe aNNet

Kebab, cannabis og kråker

Kan man kjenne lukten av måker?

Jeg føler meg fanget i en park hvor jeg ikke helt hører hjemme,

Med lukter jeg ikke må glemme

Fokuser for faen

Jeg ser:

Omringet av vakker natur og litt narkokartell. Han ene går frem og tilbake, forbi meg på benken, totalt 6 ganger, før han spør meg om jeg er alene.

Jeg snur meg fra elven og barken,

for å titte på aktivitetsparken.

Det er ingen som trener nå,

som jeg godt kan forstå.

Jeg prøver å se mindre på telefonen, og heller observere sjelene, alle de med en historie jeg ikke kan, og naturens nå, rundt meg.

Av:

Lene
Theodor
Victoria
Bård
Synne
Marthe